Lærere sloss mot regelverket for gjennomføring av skolegudstjenestene

Skolegudstjenestene 

av Inger Waage

De siste dagene har det pågått en opphetet kamp mot loven og reglene for skolegudstjenester på Facebook-siden Arbeidstidsforhandlingene. Denne siden har samlet lærerne i kampen mot KS, og brukes nå til å diskutere ulike andre skoleaktuelle saker. 

En påminnelse om dagens gjeldende regelverk for hvordan skolegudstjenestene skal utføres har ført til en religionskrig for forsvarere av skolegudstjenestene.  

Mange ser ut til å ikke skjønne at diskusjonen om skolegudstjenestene handler om denne ene timen, men blåser det opp til episke proporsjoner og kampen mellom det gode og det onde. Det blir kalt en trussel mot vårt land, våre tradisjoner og kultur, at Human-Etisk forbund og Åsatroere forsøker knuse kirken. Det blir dradd inn muslimer, buddhister og menneskerettighetsaktivister som ødelegger alt "vi" står for. Det blir skapt et fiendebilde av alle som nevner regelverk eller henviser til loven. I tråden finner man sammenligninger med pyromaner og antagelser om bakenforliggende motivasjon for å snakke om menneskerettigheter.

På grunn av denne ene timen... og påminnelse om loven som forsvarer at elevene skal få et godt alternativt opplegg. Nyhetsbildet er fullt av artikler om barn som må plukke søppel etter de andre elevene, får undervisning i RLE eller fletter julelenker. "De" som ikke er "oss", de gode kristne menneskene som går i kirken på julaften (11%).

Jeg har blitt kalt antikrist, og blitt forlangt at jeg ikke feirer jul overhodet, og at det kreves at jeg bloter på julaften. Og selvsagt må jeg jobbe i julen, menes det. Jeg er en av de 11% som vanligvis går i kirken på julaften, ikke det at mitt livssyn er oppe til debatt her.

Diskusjonen handler ikke om oss selv, men om elevene og deres rettigheter.

De som går i forsvar for dagens norske lov, blir regelrett angrepet for å ha forsvart loven og elevene som avhenger av denne for å ha det godt i skolen. Alle som har sagt at de ønsker at elevene blir respektert, har blitt sabla ned, og det har blitt laget antagelser og stilles spørsmålstegn ved deres egen tro. 

Et annet spørsmål fra flere lærere til motdebattanter i tråden er om noen som ikke er kristne har noen rett til å i det hele tatt feire jul...

Dette gjelder èn time. Èn time i året der elevene har rett til å la være å delta når skolen overlater barna til kirken for å få bli fortalt hva som er rett og galt å tro på.

Loven sier at man ikke kan spørre elevene og deres foreldre om grunner til hvorfor de skal ha alternativt opplegg, men åpenbart skal altså forsvarerne av rettighetene og loven måtte svare for seg personlig.

Norge ble dømt for brudd på menneskerettighetene i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 2007. Dette førte til omlegging av KRL-faget til RLE, med helt ny læreplan og lærebøker.

Stat og kirke har splittet opp. Det finnes ingen logikk lenger i at kirken skal være involvert i skolens arbeid. Det har kommet regler og lover som sier at elevene skal slippe å delta i forkynning i undervisningen. Skolegudstjenestene er ikke underlagt RLE-faget, det ville vert brudd på menneskerettighetene.
Kirken selv er klare på at skolegudstjenestene er forkynning og ikke undervisning.

I dag er det helt tillatt å arrangere skolegudstjenester, men de skal kun holdes om kravene er imøtekommet. 

Tilbudet til de som skal ha et annet opplegg skal være likeverdig. Tilbud A og tilbud B. Det betyr at elevene skal ha to like gode tilbud som de kan fritt selv velge mellom. Det er ikke spesifisert noe sted hva tilbudet skal bestå i. Det bør være et kulturtilbud, og noe som eleverer sjelen og gir en følelse av ro og julestemning.

Mange i gruppen som ikke skal til skolegudstjeneste får undervisning, noe som er ulovlig. Noen må plukke søppel etter de andre elevene, noe som ikke bare er ulovlig, men også nedverdigende.

Undersøkelser viser at 2/3 unge ikke ønsker å gå i kirken, og 44% av det norske folk mener det bør avvikles. Bare 11% av befolkningen går i kirken på julaften.

For min egen del vrenger det seg i meg når jeg hører om klasser der bare en eller to elever sitter igjen mens de andre går. Desto verre er det for dem. For andre er det klare mindretallet et argument om hvorfor man ikke skal bry seg om deres tilbud, så lenge majoriteten går. Om man ser på tallene over, er det rimelig å anta at det er mange av elevene som er med på forkynnelse selv om det strir mot deres egen overbevisning.

Bakgrunnen for denne store konflikten er at det forventes:

a) Rettningslinjene og loven skal følges,

og at det foreslås:

b) Om loven ikke følges må vi ta bort tilbudet om skolegudstjeneste i skoletiden.

En stor undersøkelse HEF har gjort av skolene i Hordaland viser at av 85 skoler var det bare 23 som ville svare (det er brudd på Forvaltningsloven).

Av de 17 som svarte på de faktiske spørsmålene, var det 15 skoler som brøt loven.

Det er 2 av 85 skoler i Hordaland som gir svar der de arrangerer gudstjenester innenfor regelverket.

Jeg skrev på siden at jeg hadde blitt tilstrekkelig krenket, og at jeg meldte meg ut av gruppen. 

Dette er en side for 30 000 lærere. Jeg skjems.

Etter at jeg hadde meldt meg ut skrev en at det å føle seg krenket var blitt en folkesykdom.

Jeg spurte henne på PM om det var meg eller elever og foreldre hun ønsket sjikanere med uttalelsen. Nei, ingen av oss, men at det generelt i samfunnet er slik. Påminnelse har blitt til diskusjon, noe som i seg selv er urimelig, og denne har blitt gjenstand for projeksjon av alt som er galt med verden. Det er ikke grunnlag for en religionskrig for å påpeke at en enkelt time i året blir problematisk for mange elever om ikke reglene blir fulgt. Denne krigen virker for meg også til å være ensidig, der de som påpeker lovbruddene blir forsøkt kneblet. Jeg er imponert over blant andre trådstarter Christian Lomsdalen, som har klart å forholde seg rolig og saklig og gjentatt henvisningene til regelverket gjennom hele tråden.

I hovedtrekk kan de to synene som kommer fram i tråden oppsummeres slik:

*Retningslinjene for skolegudstjeneste må følges.
*Flere forbeholder seg retten til å sette normativ om at loven ikke bare bør, men må brytes på dette punktet. Mange av de uten å ha visst at det fantes noen lov, og de kjemper dermed en kamp som ble tapt allerede i Strasbourg tilbake i 2007.

Debatten handler altså om en time i året. 

Èn time i året der kirken sier at de driver med forkynnelse. Forkynnelse defineres ofte som det å gi sin tilslutning til sannheten i et budskap og proklamere dette aktivt. Forkynnelse er ikke lovlig i skolen, men vi låner altså vekk elever til kirken, mens de andre plukker søppel.

Skolegudstjenester er ferdigdebattert til det punkt at Utdanningsdirektoratet, Utdanningsforbundet, Opplæringsloven og Menneskerettighetene har satt et lovverk og retningslinjer for religionsutøvelse i skolen. Vi har eksisterende lover for hvordan skolegudstjenestene skal avvikles. Det skal foreligge et alternativ, der man kan velge mellom to likeverdige tilbud. Denne striden er over. Det er det mange som ikke skjønner.

Man kan ut i fra tråden få det inntrykket at mange lærere ikke engang har satt seg inn i dette regelverket, langt mindre informert elever og foreldre om deres rettigheter. Ønskes dagens regelverk endret, må det forsøkes tas gjennom politiske kanaler, ikke en kamp der man forbeholder seg retten til å bryte loven og aktivt misjonerer for det synet.

I den grad det eksisterer et grunnlag for debatt, må dette være omkring avvikling av skolegudstjenester på bakgrunn av at dagens rettningslinjer ikke blir fulgt. Lærere som ønsker å bryte loven bør holde seg for gode til å si det høyt, og særlig ikke rope over seg og kalle loven ondskap. 

De som ønsker sette seg inn i reglene kan lese mer om dette på skolegudstjenester.no