I dag kom jeg i en spennende samtale inn på tro, og forskjellene mellom tro og viten.
Grubleriene mine her tar utgangspunkt i noen av tankene jeg og en reflektert og kunnskapsrik yngre venninne utvekslet i dag.
Jeg bryr meg ikke om hva som er sant og ikke av Bibelen, men jeg velger å tro på Jesus sier hun.
Ja, men man slipper å tro at Jesus levde, sier jeg, for at den historiske fyren Jesus har levd er ganske sannsynlig ut i fra kilder.
Jeg trenger ikke historiske kilder for å tro, jeg tror på det jeg velger å tro på av det, sier hun.
Tidligere har jeg spurt henne om hun tror på hele Bibelen, eller om hun velger seg ut visse partier som hun liker best, og det gjør hun, hun sier det er noen deler som hun tror på.
Ut i fra samtaler med flere som har det på samme måten er jeg ikke overrasket over det synet. Noen av partiene av Bibelen gir de noe, næring til sjelen, trøst, eller visdom. Andre finner leveregler. Jeg fikk en tanke her om dagen: Hva om kristne tok biblene sine og en svart tusj, og tusjet vekk alt som de synes ikke hadde relevans, men beholdt det de anser som noe de vil beholde i sine liv. Jeg tror ikke Biblene hadde vert sammenlignbare, selv ikke innenfor en av de mange ulike retningene innefor kristendommen som tolker teksten på så forskjellig vis.
Det er en av grunnene til at begrepet "personlig kristen" er mer dekkende, selv om jeg har forstått det slik at få bruker det lenger. I uttrykket personlig kristen ligger også at det er en sak mellom en selv og Gud, og ikke noe som nødvendigvis angår andre.
En annen tanke jeg har ofte hatt er hvordan nesten ingen jeg kjenner som regner seg som kristne ikke kaster seg over den historiske Jesus og leser alt de kommer over om Jesu samtid politisk og historisk, og de ulike kildene som omhandler ham.
Jeg spurte en prest en gang i en privat samtale, som hadde sagt et eller annet religiøst noe, om hvordan han ville tolke det i lys av Thomasevangeliet. Det var ikke relevant, svarte han, for kirken har ikke akseptert Thomasevangeliet og han selv hadde ikke lest det. Han var helt uinteressert i en av de eldste kildene man har funnet om Jesus og hans ord.
Den historiske Jesus er beskrevet i flere kilder. Ganske ulike sider av Jesus vises av de fire evangeliene kanonisert av kirken, og flere har kommet til i de gnostiske evangeliene fra funnet i Nag Hammadi, noe som gjør at man kan finne enda flere måter å forstå Jesus på. Markus- og Thomas-evangeliene er regnet til å være de eldste, og Jesus sitt gudsbegrep er veldig forskjellig her fra de andre tekstene. Det vi vanligvis hører mest fra er Lucas, der vi blant annet finner juleevangeliet. De to eldste skriftene starter etter at Jesus har blitt voksen. Måten Jesus omtaler det guddommelige og Gud skiller seg også vidt i de ulike tekstene.
Forskjellene mellom tro, hypoteser, antagelser, meninger, tolkninger, teori og viten er noen ganger ganske glidende overganger, men er verd å forsøke å definere for å ytre seg mer presist.
Jeg ser på det slik:
Tro: Noe man antar uten å sitte med all informasjon. Man aksepterer det fordi man har bestemt seg for å akseptere det som sant.
Hypotese: Noe som man kan ha en oppfatning om og som man ønsker å undersøke videre. Man lager seg en hypotese og forsøker å finne ut mest mulig om emnet for enten å falsifisere eller verifisere hypotesen, men man gjør seg ikke opp meninger om det på forhånd.
Antagelse: Man har en forutintatt antagelse om at noe er sånn eller slik basert på bruddstykker av informasjon og man jobber med ny informasjon for å forsøke å bekrefte eller avkrefte om antagelsen stemmer.
Mening: Har man noe man anser som tilstrekkelig informasjon til å gjøre seg opp en mening om, har man tatt stilling til en sak basert på det man har av kunnskap.
Tolkning: Man sitter på vag informasjon som man kan fylle med innhold ut i fra hva slags lys man ser det i. Man er gjerne bevisst på at man kan tolke det annerledes om man ser det i et annet lys.
Teori: En teori er gjerne et sett av tolkninger og antagelser man bygger videre på og lager en mer utfyllende teori ut i fra disse. Man er fremdeles bevisst på at dette er en av flere måter å se det på.
Viten: Vitenskapene gir bare svar så langt som man har kommet i dag innenfor funn og forskning. Den er ganske skjør på den måten at nye måter å tolke ting på, nye teorier eller nye funn kan overta, alt for å komme et steg nærmere sannheten (paradigmer).
Det jeg kom til å tenke litt på på veien hjem, er at det er få av de begrepene jeg har skissert over som påberoper seg sannheten mer enn tro. Kristendommen har også føringer på det at man ikke skal tvile.
No comments:
Post a Comment