Kort med bilder av små søte barn med nisseluer og fregner spretter ut av postkassene over det ganske land. Åpenbart går folk til store lengder for å få fine bilder til julekortene. De strikker, styrer og rigger barna med fletter og vadmelsnikkers og tvinger de ut i snøen mens det er fint lys, og noen gjør det enkelt og står opp klokka sju for å være hos fotografen klokka ni. Koselig og personlig fremstår det i allefall, og jeg elsker å få sånne kort.
Som singel lurer man på hvordan i alle dager man skal få sendt et koselig julekort for å takke for året som har vert, ønsker om fred på jord og med budskap om at jeg har overlevd også i år. Det gir uansett litt dårlig samvittighet om man får kort men ikke sender selv.
Skal man gå for å omfavne den gamle tanta i seg og kjøpe sånne med nek på, og bare skrive god jul, eller skal man snekre noe personlig selv også?
Jeg ser nå at det er i ferd med å trende med å sende såkalte anti-julekort, hverdagslivsbilder der man ser ut som man gjør, feks. usminket i pysjamas på sofaen med playstationkonsoll og kaffekopp. Om det ikke blir så sjarmerende, så blir det i allefall sant.
En annen trend som er på vei nå er å sende bildekort av seg selv i et femme-fatale øyeblikk, i paljettkjole, styrtende på en flaske champagne, for å gni inn for disse perfekte familiefolka at det er herlig å være singel. Også sant. Jeg går på byen utkledd som meg selv og foretrekker whisky og øl, så vet ikke om det hadde blitt så elegant på bilde det heller.
Noen sender julekort med seg selv og hundene, noe ingen som ikke virkelig har kjent en hund vil forstå. Nei, en hund er ikke barnet ditt. Nei, en hund er ikke venninna di. Nei, en hund er ikke substittutt for en kjæreste. Det er en hund, men den er avhengig av deg, du er av den, og begge ville antagelig ofret livet for hverandre. Det gir et litt sånn crazy-cat-lady-inntrykk, men etter 30, who cares.
For å unngå identitetskrise gjør jeg det enkelt, og har lagt denne ut på facebook:
No comments:
Post a Comment